Jehovas Vitner og deres demokratiske (og humanistiske) problem

humanistforbundet | august 9, 2019

Av Stian Høgestøl, masterstudent i statsvitenskap.

Vi har i det siste kunne lese, blant annet i Dagbladet (07.08.19), at statsråd for trossamfunnene Kjell Ingolf Ropstad vurderer å trekke statsstøtten til Jehovas Vitner, all den tid trossamfunnet ikke lar sine medlemmer stemme ved valg uten å bli ekskludert fra organisasjonen. – «Vi har allerede stemt på Gud», forteller en anonym kilde som har brutt med Jehovas Vitner, til Vårt Land (07.08.19).

En slik praksis er utfordrende både for det demokratiske prinsipp og det humanistiske verdigrunnlaget.

Statsstøtte og demokratisk motarbeidelse

Forsker Hege Kristin Ringnes er i Vårt Land inne på at det i et liberalt demokrati bør være rom for at enkelte grupper ønsker å leve på utsiden av hva som er ansett som normalen. Så lenge man ikke hindrer eller begrenser andre medmennesker i samfunnet, samt følger norsk lov, er ikke dette ansett som et problem. Vi har heldigvis organisasjons -og forsamlingsfrihet. Medlemmer av Jehovas Vitner følger norsk lov og betaler sin skatt på lik linje med andre, men det er allikevel problematisk at et trossamfunn som i praksis nekter sine medlemmer å ta del i elementære demokratiske handlinger, også får tildelt statsstøtte. Det kan argumenteres for at Jehovas Vitner sågar motarbeider det samme demokratiet som de også får økonomisk støtte fra.

Politisk nøytralt

På Jehovas Vitners hjemmesider står det skrevet at trossamfunnet  «ikke stemmer på politiske partier eller kandidater», og ønsker å være politisk nøytralt da de på den måten har mulighet til å spre Guds budskap, uavhengig av hvilken politisk retning lytteren måtte ha. Dette framstår unødvendig. Det finnes i dag mange organisasjoner som ønsker å oppleves politisk nøytralt uten å nekte medlemmer – eller ansatte – å stemme ved valg. Det bør være mulig å være medlem i et religiøst fellesskap samtidig som man ønsker å påvirke hvem som skal ha ansvaret for, la oss si, barnehagepolitikken.

Stemmerett og hemmelig valg

Da allmenn stemmerett ble innført var det en stor fordel at hva, eller hvem, man stemte på var hemmelig. På grunn av dette kunne for eksempel ikke fabrikksjefen true med oppsigelse om ikke de ansatte stemte på det han mente var mest gunstig for ham selv. Det er nærliggende å hevde at organisasjoner som nekter sine medlemmer å stemme ved valg rokker ved dette, selve fundamentet i demokratiet; nemlig at alle skal ha mulighet til å påvirke politisk det landet vi lever i.

Trussel om utestengelse

Det er mange barn som vokser opp i Jehovas Vitner som blir fortalt at man ikke skal benytte seg av stemmeretten sin fordi «Jehovas Vitner ikke er en del av denne verden» (Vårt Land 7.8.19). For mange av disse barna blir trossamfunnet hele deres liv og fritid. Mor og far er medlemmer, og menigheten er deres storfamilie. Det å måtte bryte med alt som er nært når barnet blir myndig, kun for å stemme ved valg, er utenkelig for mange unge og kan enkelt kalles et demokratisk problem. Da er det ekstra utfordrende at den samme organisasjonen får statsstøtte fra demokratiet.

Demokrati og det humanistiske verdigrunnlaget

Humanismen setter menneskeverdet i sentrum og går blant annet ut på at alle individer har et sett med rettigheter og et ansvar for det fellesskapet de er en del av. Et fellesskap med plass til alle fordrer at alle får muligheten til å ytre ønsker og behov – enten på egenhånd eller via folkevalgte. Når fellesskapet setter begrensninger for ytringsfrihet, setter de også begrensninger for menneskers mulighet til å leve gode liv med frihet, tilhørighet og verdighet. En praksis som hindrer mennesker å utfylle sitt potensiale og begrenser demokratiet strider imot det humanistiske verdigrunnlaget.

Les mer om det humanistiske verdigrunnlaget HER.

Demokratiet i ryggen

Kjell Ingolf Ropstad bør fortsette å være tydelig i denne saken. Det kan i et tett religiøst fellesskap være krevende å bryte ut, og stå alene. De individene som føler seg begrenset, blant annet ved å ikke kunne gjennomføre demokratiske handlinger, bør vite at de har det liberale demokratiet, og dens regjering, i ryggen.

Vil du lese mer?

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.